Byens stolthet er den sentrumsnære Idrettsparken med Idrettshall, klatrehall, friidrettsbane, hovedarena for fotball, tre kunstgressbaner, Orklandsbadet og Folkehelsesenter. Nærmeste nabo til Idrettsparken er friluftsområdet Gammelosen med tursti, badeplasser, benker og sittegrupper. Vedlikeholdsarbeidet i Gammelosen blir gjort av flere frivillige og velforeninger. Det er mange muligheter for bading fra tre sandstrender, padling og kajakkroing.

Orkanger fikk bystatus 1. juli 2014, men lenge før dette har Orkedalsøren og Orkanger hatt urbane kvaliteter og vært regionens nærings- og handelssentrum. Orkanger ble kommunesenter på 70-tallet da Orkdal kommune bygde nytt rådhus på Bårdshaug. Stor industriaktivitet i over 100 år har vært grunnlaget for byveksten, og skapt den pittoreske trehusbyen Nerøra ved fjorden i nord og ei pulserende handelsgate. Et unikt idretts- og folkehelseanlegg med Orklandbadet er etablert i Idrettsparken og Gammelosen som er et flott rekreasjonsområde som er knyttet sammen gjennom Orklaparken – en tursti som er bygd langs lakseelva Orkla mellom Orkanger havn og Fannrem. Småbyen er i utvikling med fortetting, bevaring og fornying. I takt med næringsutvikling rundt havna og industriområdet Grønøra, satses det også stort på utbygging av sentrumsnære bolig- og næringsbygg og leilighetsanlegg.

Orkanger har et langstrakt sentrumsområde. Går du fra restaurantlokalet Damphuset ved fjorden i nord, via Trehusbyen Nerøra, handelsgata i sentrumskjernen, til Bårdshaug Herregård og Amfi kjøpesenter i sør, har du gått over 2 km. Men da vandrer du også gjennom byens mangfoldige historie. Noe av historien er presentert gjennomen digital kultursti Nerøra.

Damphuset er eneste gjenværende autentiske bygg etter Strandheim Brug (1867-1914), den første industribedriften i Orkanger som blant annet produserte fiskekasser og ferdighus. Damphuset er i dag selskapslokale og restaurant. Ett av husene som ble prefabrikkert på Strandheim og sendt til verdensutstillinga i Chicago i 1893, Thamspaviljongen, ble kjøpt tilbake igjen og reist ved Bårdshaug Herregård i 2017. På det meste hadde Strandheim Brug 300 ansatte. De fleste av arbeiderne bodde på Nerøra der de også livnærte seg som fjordfiskere og strandsittere. Forretningene på Nerøra flyttet senere til sentrumskjernen og utviklet et kompakt bysentrum. Nerøra og sentrumskjernen beskrives av Fylkesantikvaren som ett av de beste eksemplene på bevaringsverdig småbystruktur i Norge sammen med Bakklandet i Trondheim, bergstaden Røros og trehusbyen Levanger. Byen har to kjøpesenter i utkanten av sentrum, men bykjernen har greid å utvikle seg. Kommunen har etablert torg midt i sentrum som øker attraktiviteten og mulighetene for bymarked og opplevelser.

Byområdet avsluttes med Bårdshaug Herregård, den fasjonable boligen til industrigründer og fransk konsul Christian Thams. I dag er Herregården en stiftelse som driftsmessig er knyttet tett til hotellet med samme navn - Bårdshaug Herregård.

Minnesmerker

Entusiaster har sørget for mange minnesmerker og bautaer som minner om viktig lokal historie:

Minnebauta over motstandsmannen og medlem i Linge-kompaniet løytnant Peter Deinboll jr (1915-1944).

Minnebauta over den høyt dekorerte norske flygeren Rolf Arne Berg (1917-1945).

Minneplakett på Omformerstasjonen på Bårdshaug som forteller om lokale sabotasjehandlinger under 2. verdenskrig.

Minnestein ved Orkanger kirke over falne fra Orkanger under 2. verdenskrig 1940-1945.

Minnestein ved Den Gode Hyrdes Kapell over tre russiske krigsfanger som døde under tysk fangenskap på Orkanger under 2. verdenskrig.

Digital kultursti Nerøra gir omtale av 11 utvalgte historiske steder som inngår i en historisk kultursti der det er reist informasjonstavler og laget videoer som kan lastes ned via internett.

Bårdshaug Herregård – bygd som privatbolig av industrimannen Christian Thams. I dag en stiftelse med leieavtale med hotellet Bårdshaug Herregård.

Thamspaviljongen (The Norwegian Building) – prefabrikert hos Strandheim Brug på Orkanger, satt opp på verdensutstillinga i Chicago i 1893. Hentet hjem til Orkanger der bygningen ble innviet september 2017.

Orkdal kommunes Byggeskikkpris til bygg i Orkanger:

1999 Orkanger Spool Base på Grønøra Industriområde ved Coflexip Stena

2000 Njardargt. 1, gnr. 1 bnr. 64 på Orkanger ved Anne Kathrine Angvik og Stein Ove Aanonsen. Prisen gis for godt utført restaureringsarbeid i tilbakeføringen til opprinnelig stil av Njardargt. 1, Orkanger

2001 Rømme Gård på Orkanger ved Magnar Karlsen

2004 Gjensidigegården på Orkanger ved Gjensidige Orkla. Det gis hederlig omtale til Rosenvik-bygget

2005 Orkdal distriktspsykiatriske senter på Bårdshaug ved Helse Midt-Norge

2009 Orkdalsveien 77 ved Stig Morten Leknes og Sissel Berg

2010 Orkedalsveien 67 ved Marit og Geir Størseth

2014 Dampmaskinhuset ved Eduard Poort og Iren Olsen Poort

2015 Gamle Bårdshaug Herregård

2017 Kaaresgate 11 ved Otto Dehli

2018 Bruene i Orklaparken ved John Haddal Mork, Steinar H Dyvik og Marcin Luczkowski fra NTNU, Fakultet for Arkitektur og Billedkunst

2019 Litjgården ved Geir og Sissel Merethe Mardahl

Leke

Utforsk mer: